{"id":211,"date":"2018-03-02T15:31:40","date_gmt":"2018-03-02T15:31:40","guid":{"rendered":"https:\/\/henrikhilmer.com\/opedal\/?page_id=211"},"modified":"2023-11-27T12:27:47","modified_gmt":"2023-11-27T11:27:47","slug":"historie","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.bragdoya.no\/index.php\/om-oss\/historie\/","title":{"rendered":"Historie"},"content":{"rendered":"
\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t
  • \n\t\t\t\t\t
    \n\t\t\t
    \n\t\t\t\t

    SALTEBUENE<\/h2>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/li>\n\t\t<\/ul>\t\t\t\t
      \n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t
    1. <\/a><\/li>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/ol>\n\n\t\t\t\t
      \n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t<\/em>\n\t\t\t\t\t<\/a>\n\t\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t\t
      \n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t<\/em>\n\t\t\t\t\t<\/a>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div><\/div><\/div>
      \t\t\t\t
      \n\t\t\t\t\t\t\t
    2. \n\t\t\t\t\t
      \n\t\t\t
      \n\t\t\t\t

      G\u00c5RDSDRIFTEN OG THAULOWS HUS<\/h2>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/li>\n\t\t<\/ul>\t\t\t\t
        \n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t
      1. <\/a><\/li>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/ol>\n\n\t\t\t\t
        \n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t<\/em>\n\t\t\t\t\t<\/a>\n\t\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t\t
        \n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t<\/em>\n\t\t\t\t\t<\/a>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div><\/div><\/div><\/div>
        \t\t\t\t
        \n\t\t\t\t\t\t\t
      2. \n\t\t\t\t\t
        \n\t\t\t
        \n\t\t\t\t

        KYSTLAGET<\/h2>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/li>\n\t\t<\/ul>\t\t\t\t
          \n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t
        1. <\/a><\/li>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/ol>\n\n\t\t\t\t
          \n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t<\/em>\n\t\t\t\t\t<\/a>\n\t\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t\t
          \n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t<\/em>\n\t\t\t\t\t<\/a>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div><\/div><\/div>
          \t\t\t\t
          \n\t\t\t\t\t\t\t
        2. \n\t\t\t\t\t
          \n\t\t\t
          \n\t\t\t\t

          GR\u00d8NNINGEN FYR<\/h2>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/li>\n\t\t<\/ul>\t\t\t\t
            \n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t
          1. <\/a><\/li>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/ol>\n\n\t\t\t\t
            \n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t<\/em>\n\t\t\t\t\t<\/a>\n\t\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t\t
            \n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t<\/em>\n\t\t\t\t\t<\/a>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div><\/div><\/div><\/div><\/div><\/div>
            \n
            \n\t

            SALTEBUENE<\/h3>\n

            I 1914 kj\u00f8pte familiefirmaet I. Gerrard Bragd\u00f8ya av Thorvald Torjussen Strai for 35000 kroner, og i 1915 ble selskapet A\/S Bragd\u00f8en Interessentskap opprettet for \u00e5 utvikle mulighetene p\u00e5 \u00f8ya. Familiefirmaet I. Gerrard drev med handelsvirksomhet over store deler av verden, med leveranser av t\u00f8rrmat til skip som sin spesialitet. Firmaet hadde mange planer for \u00f8ya, b\u00e5de \u00e5 lage t\u00f8rrdokk og med \u00e5 f\u00e5 etablert internasjonal frihavn.<\/p>\n

            Med det som det ble satset p\u00e5 var foredling av de store makrellforekomstene som ble hentet opp i Skagerrak og brakt inn til Kristiansand. To store buer som stod p\u00e5 Lillesand\/Grimstad kanten ble kj\u00f8pt, demontert og fraktet til Bragd\u00f8ya og bygget opp igjen der.<\/p>\n

            Kristiansand utviklet seg p\u00e5 den tiden til \u00e5 bli Norges st\u00f8rste eksporthavn for saltet makrell til Amerika, og det var ogs\u00e5 stor eksport av fersk makrell p\u00e5 is og saltet makrell til Europa. Men allerede p\u00e5 20-tallet ble det krise i makrellfisket og i eksportn\u00e6ringen, og virksomheten p\u00e5 Bragd\u00f8ya ble lagt ned.<\/p>\n

            Buene ble i \u00e5renes l\u00f8p leid ut som lager for forskjellige bedrifter, men vedlikeholdet ble ikke prioritert og bygningene begynte \u00e5 forfalle. Etter krigen var det liten interesse for bruken av buene, og forfallet tiltok.<\/p>\n

            I 1968 kj\u00f8pte Kristiansand kommune hele Bragd\u00f8ya av familien Gerrard for 1,8 millioner kroner, med uttrykkelig klausul om at \u00f8ya skal v\u00e6re friomr\u00e5de til glede for befolkningen, med de begrensinger dette setter for utbygging og kommersielle foretagender.<\/p>\n

            P\u00e5 den tiden var det ikke interesse for \u00e5 bevare gamle bygninger p\u00e5 et friomr\u00e5de, og det som mange mente var at det mest fornuftige var \u00e5 rive disse.<\/p>\n

            I 1986 begynte imidlertid en ny fase i Bragd\u00f8yas historie. V\u00e5gsbygd velforening tok initiativ overfor parkvesenet for \u00e5 sette s\u00f8kelys p\u00e5 verdien av Bragd\u00f8ya og den kulturhistorie som fantes her.<\/p>\n<\/div>\n<\/div><\/div>

            \n\t\t\t\n\t\t\n\t\t\t\n\t\t\tTil toppen\t\t<\/span>\n\t\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n<\/div><\/div><\/div><\/div><\/div>
            \n
            \n\t

            BRAGD\u00d8YA KYSTLAG<\/strong><\/h3>\n

            De frivillige foreningene som tok ansvar for Bragd\u00f8ya sluttet seg sammen i Kontaktutvalget for Bragd\u00f8ya, som bestod av: V\u00e5gsbygd Vel, Bragd\u00f8ya Kystlag, Agder Fylkeskystlag, Christianssand Byselskab, Pider Ro, 4H og BKS (billedkunstnernes interesseorganisasjon).<\/p>\n

            Allerede i 1987 inviterte Bragd\u00f8ya Kystlag Forbundet KYSTEN til \u00e5 holde sitt landsstevne her, noe som ble mulig etter en intens dugnadsinnsats hele \u00e5ret f\u00f8r stevnet.\u00a0 Arrangementet ble et vendepunkt for politisk forst\u00e5else av mulighetene som l\u00e5 i utviklingen av Bragd\u00f8ya.<\/p>\n

            I 1988 var det en debatt i lokalpressen om \u201dinnvandrere som levde p\u00e5 trygd\u201d, og i den forbindelse tilb\u00f8d en rekke chilenske flyktninger seg \u00e5 jobbe gratis for \u00e5 gj\u00f8re nytte for seg. P\u00e5 Bragd\u00f8ya var det nok av arbeidsoppgaver og etter hvert kom det i stand en ordning der en gruppe chilenere hjalp til med restaureringen av sj\u00f8bodene. Gjennom ordningen \u201carbeid for trygd\u201d og \u201dpraksisplass for oppl\u00e6ringsplan\u201d ble det etter hvert mulig \u00e5 benytte arbeidsledige i st\u00f8rre omfang, og p\u00e5 det meste var det mer enn 50 mennesker fra 12 ulike nasjoner som deltok i Bragd\u00f8yprosjektet.<\/p>\n

            Det er fortsatt Kristiansand kommune som eier \u00f8ya og bygningene, men Bragd\u00f8ya Kystlag har det daglige ansvar for drift av sj\u00f8bodene og anleggene rundt disse og for det daglige vedlikehold. Det er bygget verkstedbygninger, sanit\u00e6ranlegg, smie og en stor utvidelse av bryggeanleggene. Kystlaget leier ut den sj\u00f8boden som i dag g\u00e5r under navnet Saltebua til konserter, m\u00f8ter, selskaper og bryllup og all inntjening blir pl\u00f8yd tilbake til drift og vedlikehold av anlegget. Det er ogs\u00e5 en permanent utstilling i Saltebua som gjenspeiler historien knyttet til makrellfiske langs s\u00f8rlandskysten.<\/p>\n

            Saltebua er ogs\u00e5 Bragd\u00f8ya kystlags senter med kontor for administrasjonen, og har et bibliotek og m\u00f8terom.<\/p>\n

            Det er opprettet et kommunalt organ, Styret for utvikling av Bragd\u00f8ya, ledet av kulturdirekt\u00f8ren. I dette styret sitter representanter fra ulike etater innen kommunal drift og forvaltning, samt Bragd\u00f8ya kystlag. Dette styret har det overordnede ansvar for den langsiktige planlegging og drift av Bragd\u00f8ya som friomr\u00e5de og historisk kultursted. Bragd\u00f8ya kystlag er delegert daglig driftsansvar for bygninger, brygger, utstyr, og for \u00e5 gj\u00f8re \u00f8ya tilgjengelig for publikum gjennom drift av skyssb\u00e5ter.<\/p>\n

            Kystlaget er i dag en veldrevet organisasjon som ivaretar b\u00e5de \u00f8ya som kulturlandskap og bygningene p\u00e5 \u00f8ya. Saltebua er kystlagets senter, hvor administrasjonen har sitt kontor, og hvor kystlaget har sin storstue for utleie til selskaper, bryllup, men ogs\u00e5 konserter og andre publikumsaktiviteter.<\/p>\n

            Kystlaget har ansatt daglig leder, kontorist, vaktmester, b\u00e5tf\u00f8rer og b\u00e5tbyggere, og aktiviteten p\u00e5 \u00f8ya er stor \u00e5ret gjennom. Kystlaget har mange undergrupper som tar seg av bygninger, restaurering av gamle b\u00e5ter, traktering av gjester, kafedrift om sommeren, villsaulag, kursvirksomhet og mye annet. Det er ogs\u00e5 flere friluftsbarnehager p\u00e5 Bragd\u00f8ya.<\/p>\n

            Det g\u00e5r skyssb\u00e5t til Bragd\u00f8ya alle hverdager hele \u00e5ret, og om sommeren ogs\u00e5 skyss om s\u00f8ndagene, og da er det ogs\u00e5 kafe-drift i Saltebua. I tillegg driver kystlaget \u201cbadeb\u00e5ten\u201d, M\/S Bragd\u00f8ya som p\u00e5 oppdrag fra kommunen g\u00e5r i rute til popul\u00e6re badesteder i skj\u00e6rg\u00e5rden i Kristiansands n\u00e6rhet.<\/p>\n<\/div>\n<\/div><\/div>

            \n\t\t\t\n\t\t\n\t\t\t\n\t\t\tTil toppen\t\t<\/span>\n\t\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n<\/div><\/div><\/div><\/div><\/div>
            \t\t\t\t
            \n\t\t\t\t\t\t\t
          2. \n\t\t\t\t\t
            \n\t\t\t
            \n\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/li>\n\t\t\t\t
          3. \n\t\t\t\t\t
            \n\t\t\t
            \n\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/li>\n\t\t\t\t
          4. \n\t\t\t\t\t
            \n\t\t\t
            \n\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/li>\n\t\t\t\t
          5. \n\t\t\t\t\t
            \n\t\t\t
            \n\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/li>\n\t\t<\/ul>\t\t\t\t
              \n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t
            1. <\/a><\/li>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t
            2. <\/a><\/li>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t
            3. <\/a><\/li>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t
            4. <\/a><\/li>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/ol>\n\n\t\t\t\t
              \n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t<\/em>\n\t\t\t\t\t<\/a>\n\t\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t\t
              \n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t<\/em>\n\t\t\t\t\t<\/a>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div><\/div><\/div><\/div><\/div><\/div>
              \"\"
              \n
              \n\t<\/div>\n<\/div><\/div><\/div><\/div><\/div>
              \n
              \n\t

              G\u00c5RDSDRIFTEN OG THAULOWS HUS<\/strong><\/h3>\n

              Det finnes skriftlig dokumentasjon p\u00e5 g\u00e5rdsdrift p\u00e5 Bragd\u00f8ya helt tilbake til 1610. Den f\u00f8rste registrerte g\u00e5rdbruker het Siffourd Bragd\u00f8en, som drev g\u00e5rden sammen med en som er nevnt som Oluff. Trolig har det v\u00e6rt bosetting her f\u00f8r den tid, noe steinalderfunn kan tyde p\u00e5.<\/p>\n

              Det har ikke v\u00e6rt lett \u00e5 drive g\u00e5rdsbruk p\u00e5 Bragd\u00f8ya, og i perioden 1610 til 1760-tallet var det hele 21 brukere av g\u00e5rden, noe som tilsier bare 7 \u00e5r i gjennomsnitt.\u00a0 Dette var uvanlig i en tid der tradisjonen var at g\u00e5rdene gikk i arv. Mye tyder p\u00e5 at grunnen har v\u00e6rt at g\u00e5rdsdriften kan ha v\u00e6rt sv\u00e6rt utfordrende med sine sm\u00e5 og myrlendte jorder.<\/p>\n

              I 1768 kj\u00f8pte by- og r\u00e5dstueskriver Henrik Arnold Thaulow Bragd\u00f8ya. Han lot bygge et nytt g\u00e5rdshus til erstatning for det gamle falleferdige som stod der fra f\u00f8r.<\/p>\n

              Henrik Thaulow ble f\u00f8dt i Moss i 1822 og vokste opp i en velst\u00e5ende familie. Han utdannet seg til kunstmaler i K\u00f8benhavn og fikk fra 1749 til 1763 en \u00e5rlig underst\u00f8ttelse p\u00e5 120 riksdaler fra kongen. Han ble l\u00e6rer for barna til grev Moltkle, en av Danmarks mektigste menn, og i den forbindelse ute p\u00e5 flere lange reiser, blant annet var han tre ganger i Roma. Thaulow hadde som oppgave \u00e5 kj\u00f8pe inn og restaurere malerier til grevens kjente malerisamling i Bredegade. Selv malte han spesielt landskapsbilder. De fleste av disse ble kj\u00f8pt av Fredrik V som senere gav dem til en av sine elskerinner, frk. Bonde, da hun ble gift med byfogd Schwede i Christianssand. I K\u00f8benhavn drev han en kunsthandel og averterte i K\u00f8benhavns aviser salg av italienske og nederlandske malerier. I 1757 solgte han hele lageret og hadde deretter et lite utsalg av medaljer, konkylier og orientalske gjenstander. Forretningen gikk d\u00e5rlig, og i 1763 s\u00f8kte han stillingen som stiftsskriver i Kristiansand. Stillingen fikk han etter sin morbror, Iver Thyholm. Thaulow hadde store spr\u00e5kkunnskaper som han hadde tilegnet seg bl.a. som tolk under et dansk-norske marinetokt til Konstantinopel. Etter at han kom til Kristiansand ble han flere ganger bedt av regjeringskollegiene i K\u00f8benhavn om \u00e5 oversette brev og dokumenter p\u00e5 sjeldne orientalske spr\u00e5k, som ingen i hovedstaden kunne oversette.<\/p>\n

              I 1763 giftet han seg med Jocobine Chrystie, hun var da 17 \u00e5r gammel og han 40. De bosatte seg i \u00d8stre Strandgate. De fikk 13 barn, og det nest yngste av barna, Alette Dorothea giftet seg med\u00a0Nicolai Wergeland, og de fikk barna Henrik Arnold (1808), Augusta Antoinett (1810),\u00a0Harald Titus Alexis (1811), Jacobine Camilla (1813) og Josef Franz Oscar (1815).<\/p>\n

              Mest kjent i ettertid er dikteren Henrik Wergeland, generalen Oscar Wergeland (kjent for \u00e5 blant annet \u00e5 ha anlagt parken Ravnedalen), og forfatter og foregangskvinnen Camilla som ble gift Collett. De to \u00f8vrige barna har ogs\u00e5 satt spor etter seg i historien.\u00a0 Augusta Antonett fikk ikke noe lykkelig liv. Hun ble \u201cgiftet bort\u201d som var ganske vanlig p\u00e5 den tiden, fikk mange barn hvorav flere d\u00f8de. Det er mye som tyder p\u00e5 at Camillas verk \u00abAmtmannens d\u00f8tre\u00bb bygger p\u00e5 historien til sin s\u00f8ster Augusta. Harald Titus Alexis hadde stor interesse for landbruk, og drev bl.a. g\u00e5rden p\u00e5 Eidsvoll for sin far Nicolai. Han utga flere skrifter om landbruksemnet, og utgav i 1843 en stor avhandling om norsk landbruk og ble samme \u00e5r medlem av Det kongelige norske Videnskabers Selskab.<\/p>\n

              Henrik Thaulows kj\u00f8p av Bragd\u00f8ya m\u00e5 sees i lys av datidens mote, det var opplysningstid med tro p\u00e5 fremskrittet og et romantisk forhold til naturen. Thaulow utviklet g\u00e5rden til byens f\u00f8rste lystg\u00e5rd, hvor familien og deres prominente gjester kunne trekke seg tilbake fra byens st\u00e5k og mas.<\/p>\n

              G\u00e5rdsdriften ble ikke fors\u00f8mt, det ble reist driftsbygning med fj\u00f8s og l\u00e5ve og flere andre bygninger. Han fikk bygget veier og jorda ble foredlet ved hjelp av lyngbrenning, gr\u00f8fting og gj\u00f8dsling. Bragd\u00f8ya skulle fremst\u00e5 som et m\u00f8nsterbruk. Man m\u00e5 i den sammenheng ikke glemme at familien Thaulow hadde en god \u00f8konomi, og s\u00e5ledes ikke var avhengige av utkommet fra bruket for \u00e5 leve, og at det var forpaktere som drev selve g\u00e5rdsbruket. Da Henrik Thaulow i 1799 d\u00f8de, overtok svigers\u00f8nnen Ingeni\u00f8rkaptein p\u00e5 Christianholm festning Johann Otto Eckleff g\u00e5rden. Han var gift med Henrik og Alettes eldste datter Margarey.<\/p>\n

              Thaulowfamilien eide Bragd\u00f8ya frem til 1832, og g\u00e5rdsdriften fortsatte etter den tid under forskjellige eiere helt frem til 1952. Under og etter krigen frem til 1948 drev br\u00f8drene Berntsen g\u00e5rden. Siste g\u00e5rdsbruker var familien Gimre med opprinnelse fra J\u00e6ren. Etter Gimre overtok en viss Andreassen fra Telemark, men han ble der bare over vinteren. I 1952 ble g\u00e5rdsdriften lagt ned.<\/p>\n

              Gradvis forfalt g\u00e5rden, men i kulturminne\u00e5ret 1997 ble Thaulows hus valgt til Kristiansand kommunes kulturminne.\u00a0 Christianssands Byselskab tok initiativ til restaureringen, og det ble opprettet en egen husgruppe med representanter fra ulike kulturinteresser i byen, som skulle ta initiativ til gjenoppbygging og oppussing. Med stor innsats fra b\u00e5de Kristiansand kommune og fra Husgruppen og dens frivillige, ble huset restaurert og fremst\u00e5r n\u00e5 som et kultursmykke p\u00e5 Bragd\u00f8ya. Det nyrestaurerte huset ble innviet i 2006, og inng\u00e5r n\u00e5 som et element av de \u00f8vrige bygningene som til sammen viser Bragd\u00f8yas mangfoldige historie.<\/p>\n

              Husgruppen har i ettertid blitt reorganisert under navnet Kulturgruppen Thaulows hus, og har p\u00e5tatt seg ansvaret for husets kulturelle aktiviteter, og ogs\u00e5 for inventar og antikvariske og historiske effekter. Huset er innredet med tanke p\u00e5 at det kan benyttes til foredrag\/undervisning for grupper opp til 30 personer. I den forbindelse er det innledet et konstruktivt samarbeid med Universitetet i Agder, det er ogs\u00e5 innredet et soverom og en skrivestue, med tanke p\u00e5 at forfattere og kunstnere skal kunne leie huset til arbeid og forfatterskap der ro og konsentrasjon er \u00f8nskelig.<\/p>\n<\/div>\n<\/div><\/div>

              \n\t\t\t\n\t\t\n\t\t\t\n\t\t\tTil toppen\t\t<\/span>\n\t\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n<\/div><\/div><\/div><\/div><\/div>
              \n
              \n\t\t\"\"\n\t<\/div>\n\n<\/div><\/div><\/div><\/div><\/div>
              \"\"
              \n
              \n\t<\/div>\n<\/div><\/div><\/div><\/div><\/div>
              \n
              \n\t

              GR\u00d8NNINGEN FYR<\/h3>\n

              Fyrdirekt\u00f8ren uttalte i et skriv av 10. juni 1876 at forbedringen som var gjort p\u00e5 Odder\u00f8ya fyr ikke var tilstrekkelig for betryggende innseiling til Christiansand. Fyr p\u00e5 Gr\u00f8nningen ble foresl\u00e5tt. Bevilging ble gitt p\u00e5 budsjettet for 1877\/78. Den 1. september 1878 lyste Gr\u00f8nningen fyr for f\u00f8rste gang.<\/span><\/p>\n

              Gr\u00f8nningen fyr leder fortsatt sj\u00f8farende trygt inn \u00d8stergapet til Kristiansand. Fyret er et ledfyr (innseilingsfyr) med lyskarakter Fl(2)10s - 2 blink hvert 10.sekund. Seiler du i hvit sektor er du trygg, mens du i r\u00f8d og gr\u00f8nn sektor kan st\u00f8te p\u00e5 urent farvann.<\/p>\n

              I mer enn hundre \u00e5r var fyret bemannet. Stasjonen ble drevet som familiestasjon, og p\u00e5 det meste bodde 5 voksne og 11 barn p\u00e5 den lille blankskurte holmen. Barna gikk p\u00e5 skole p\u00e5 Rand\u00f8ya, men n\u00e5r barneflokken var stor ble det ansatt guvernante som drev skole p\u00e5 fyret. Senere ble stasjonen drevet som turnusstasjon. P\u00e5 1960-tallet var fyrstasjonen bemannet med fyrmester, to betjenter og reserveassistent som vikar 6 m\u00e5neder i \u00e5ret.<\/p>\n

              I 1980 ble fyrstasjonen automatisert og avbemannet, og en ny epoke i fyrets historie ble innledet. \u00c5ret etter ble det inng\u00e5tt en avtale mellom Kystverket og Agder Kystlag. Kystlaget fikk disponere fyret mot \u00e5 holde det vedlike. Avtalen ble i 1987 overtatt av Bragd\u00f8ya Kystlag, som \u00e5pnet fyret for bes\u00f8k og overnatting om sommeren med medlemmer fra kystlaget som vertskap. V\u00e5r og h\u00f8st blir fyret brukt til foreningsvirksomhet og utleie. Fyrstasjonen ble fredet i 1996.<\/p>\n

              Gr\u00f8nningen fyr var et av de aller f\u00f8rste fyrene med ny bruk etter automatisering og avbemanning. I dag er mange av Norges fyr \u00e5pne for bes\u00f8k og overnatting, i Agder finnes det 10 fyr med overnattingstilbud. Norge har til sammen hatt rundt 215 bemannede fyrstasjoner opp gjennom historien. Av disse er 83 fredet i dag.<\/p>\n<\/div>\n<\/div><\/div>

              \n\t\t\t\n\t\t\n\t\t\t\n\t\t\tTil toppen\t\t<\/span>\n\t\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n<\/div><\/div><\/div><\/div><\/div><\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

              SALTEBUENE I 1914 kj\u00f8pte familiefirmaet I. Gerrard Bragd\u00f8ya av Thorvald Torjussen Strai for 35000 kroner, og i 1915 ble selskapet A\/S Bragd\u00f8en Interessentskap opprettet for \u00e5 utvikle mulighetene p\u00e5 \u00f8ya. Familiefirmaet I. Gerrard drev med handelsvirksomhet over store deler av verden, med leveranser av t\u00f8rrmat til skip som sin spesialitet. Firmaet hadde mange planer for…
              Read more<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":2594,"parent":87,"menu_order":5,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.bragdoya.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/211"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.bragdoya.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.bragdoya.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bragdoya.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bragdoya.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=211"}],"version-history":[{"count":46,"href":"https:\/\/www.bragdoya.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/211\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":10255,"href":"https:\/\/www.bragdoya.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/211\/revisions\/10255"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bragdoya.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/87"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bragdoya.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2594"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.bragdoya.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=211"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}